Hva modifisering av tre er, og hva det ikke er
Modifisering av tre endrer selve celleveggen i treet, slik at det tar opp mindre vann og ikke lenger er næring for sopp. Det skiller den fra impregnering med trebeskyttelse, som tilfører et biocid som må bli i treet for å virke. Et modifisert bord kan kappes, høvles og profileres uten at en ubehandlet kjerne blir eksponert, fordi endringen går gjennom hele tverrsnittet.1,2
Tre prosessfamilier finnes på markedet. Termisk modifisering bruker bare varme og er klart den største. Acetylering lar treet reagere med eddiksyreanhydrid, og furfurylering fyller celleveggene med en harpiks laget av furfurylalkohol. I Europa beskrives termisk modifisert tre (TMT) i CEN/TS 15679, en teknisk spesifikasjon som definerer produktet og egenskapene for innendørs og utendørs bruk som kledning, gulv, terrassebord, snekkerprodukter og møbler. Per oktober 2026 er den fortsatt en teknisk spesifikasjon fra 2007, ikke en fullverdig EN-standard, og den henviser bærende bruk til konstruksjonsstandardene.5
Slik fungerer termisk modifisering: varme, damp og svært lite oksygen
Alle termiske prosesser varmer opp treet godt over tørketemperaturene mens oksygen holdes borte, slik at treet endres kjemisk uten å brenne. Oversiktsartikkelen av Sandberg, Kutnar og Mantanis setter arbeidsområdet over 160 °C og lister de industrielle prosessene etter temperatur, varighet og mediet som beskytter treet.1
- ThermoWood (Finland): 185–215 °C i en kontinuerlig strøm av damp ved atmosfæretrykk, 30–70 timer inkludert oppvarming og avkjøling.
- Plato (Nederland): et hydrotermisk trinn ved 150–180 °C i mettet damp, fulgt av herding ved 170–190 °C i oppvarmet luft.
- Retification og Le Bois Perdure (Frankrike): 160–240 °C i nitrogen med høyst 2 % oksygen, eller 200–230 °C i damp.
- Oljevarmebehandling (Tyskland): 180–220 °C i varm vegetabilsk olje.
- Termovakuum (Italia): 160–220 °C ved redusert trykk.
ThermoWood-prosessen i tre faser
ThermoWood er den best dokumenterte prosessen, så den brukes som eksempel her. I fase 1 varmes kammeret raskt opp til 100 °C og deretter gradvis til behandlingstemperaturen; treet tørkes til null fuktinnhold underveis. I fase 2 holdes temperaturen, for nordisk bartre i klasse Thermo-D ved 212 °C. I fase 3 kjøler vannsprøyting lasten, og damp bringer fuktinnholdet tilbake til 4–7 %, noe som gjør treet mulig å bearbeide igjen. Et styringssystem begrenser temperaturtrinnene for å hindre at treet sprekker, med innstillinger for hvert treslag og hver dimensjon.2
ThermoWood har to produktklasser. Thermo-S (stabilitet) behandler bartre ved 190 °C og løvtre ved 185 °C. Thermo-D (holdbarhet) behandler bartre og løvtreslagene ask, ayous og frake ved 212 °C, hver innenfor ±3 °C.2
Hva varmen gjør med celleveggen
Tre består av cellulose (40–50 %), hemicelluloser (25–35 %), lignin (20–30 %) og noen få prosent ekstraktivstoffer. Hemicellulosene brytes ned først, mellom 200 og 260 °C; cellulosen mellom 240 og 350 °C. Når treet varmes opp, dannes eddiksyre fra hemicellulosene, og den gjør at nedbrytningen går raskere. Resultatet er en cellevegg med færre vannbindende hydroksylgrupper og mindre av materialet råtesopp lever av. Løvtre inneholder mer hemicelluloser enn bartre og reagerer derfor lettere.2
Den samme kjemien senker pH-verdien. ThermoWood måler rundt pH 4, mot 4,5–5 for ubehandlet tre. Det har betydning for overflatebehandlinger og festemidler av metall, som avsnittet om bearbeiding av modifisert tre forklarer.2
Hva som endres: fuktighet, bevegelse, farge og vekt
Hovedfordelen er lavere fuktopptak. I gjennomsnitt halverer termisk modifisering omtrent likevektsfuktigheten, fuktnivået treet stabiliserer seg på i et gitt klima, og reduserer svelling og krymping tilsvarende.1 VTT-målinger på gran behandlet ved 220 °C viste at likevektsfuktigheten ble halvert, og at forskjellen økte ved høyere luftfuktighet. Fordi råtesopp trenger et fuktinnhold i treet på over rundt 20 %, påpeker produsentene at termisk modifisert tre holder seg godt under denne grensen ved enhver luftfuktighet.2
Andre endringer følger av den samme prosessen.
- Lettere. Massetapet kan nå rundt 20 %, avhengig av prosessen.1 I ThermoWood-prøvinger falt ask fra 625 kg/m³ til 554 kg/m³ i klasse Thermo-D.2
- Mindre. Et nominelt bord på 25 × 125 mm kommer ut rundt 3 % mindre, på 24 × 121 mm, fordi treet tørkes til nesten null.2
- Brunt helt gjennom. Fargen går gjennom hele bordet, så en høvlet eller kappet flate stemmer med forsiden. I sollys blir ubeskyttede bord grå som alt annet tre.2
- Bedre isolerende. Termisk modifisert nordisk bartre leder varme 20–25 % dårligere enn ubehandlet tre.2
- Lukt, men færre emisjoner. Behandlet tre har en røykaktig lukt. VTT målte samlede flyktige organiske forbindelser på 1 486 µg/m²h for ubehandlet furu, 828 etter behandling ved 180 °C og 235 etter behandling ved 230 °C.2
Hva det koster i fasthet
Varme som fjerner hemicelluloser, gjør også treet sprøere. Oversiktslitteraturen er enig om retningen: Bøyefastheten faller, stivheten endres lite, og slagfasthet og hardhet går ned.1 ThermoWood-håndboken gir tall for ask, målt på små feilfrie prøvestykker etter DIN 52186. Ubehandlet ask hadde en bøyefasthet på 112 N/mm². Etter Thermo-S-behandling var den 106,9 N/mm², etter Thermo-D 90,6 N/mm² og etter behandling ved 220 °C 75,9 N/mm². Elastisitetsmodulen holdt seg på eller litt over den ubehandlede verdien.2
Vis dataene
| Thermo-S (185 °C) | Thermo-D (212 °C) | 220 °C | |
|---|---|---|---|
| Densitet | 90 % | 89 % | 84 % |
| Bøyefasthet | 95 % | 81 % | 68 % |
| Elastisitetsmodul | 112 % | 110 % | 107 % |
| Brinell-hardhet (radiell) | 88 % | 79 % | 73 % |
Ubehandlet referanse: 625 kg/m³, bøyefasthet 112,0 N/mm², elastisitetsmodul 12 056 N/mm², Brinell-hardhet 35,13 N/mm². Kilde: International ThermoWood Association (2021), ThermoWood Handbook, tabell 5, 6 og 9 (bøyning og stivhet etter DIN 52186 på prøvestykker på 20 × 20 × 360 mm; hardhet etter EN 1534).
Andre fasthetsegenskaper faller mer. I prøvinger som produsentene har rapportert, falt slagbøyefastheten til gran behandlet ved 220 °C med rundt 25 %, og kløyvfastheten til gran, furu og bjørk med 30–40 %. Skjærfastheten falt med opptil 40 % etter behandling ved 230 °C. Trykkfastheten i fiberretningen falt derimot ikke.2
Den praktiske regelen er klar. ThermoWood selges ikke som styrkesortert trelast, og produsentene sier at det ikke må brukes i bærende konstruksjoner.2 En sveitsisk studie av industrielt produsert termisk modifisert bøk kom til en lignende konklusjon: De fleste fasthetsegenskapene falt betydelig mens stivheten ikke gjorde det, materialet brøt sprøtt med stor spredning, og forfatterne anbefalte ikke sterkt modifisert bøk til generell konstruktiv bruk.6 For møbeldeler betyr dette romslige tverrsnitt, forsiktighet med tynne tapper og kort fiber, og ikke termotre i deler som tar støtbelastninger, som stolbein.
Holdbarhet: fra klasse 5 til klasse 2 etter EN 350
EN 350 vurderer treets naturlige holdbarhet mot råtesopp i fem klasser, fra 1 (svært holdbar) til 5 (ikke holdbar). Laboratorieprøvingene bak omfatter CEN/TS 15083-1 for vednedbrytende basidiomyceter og CEN/TS 15083-2 for bløtråtesopp i jord.7 EN 335 definerer bruksklasser, fra 1 (innendørs, tørt) til 5 (i sjøvann).8
Ubehandlet ask og bøk er klasse 5. ThermoWood-håndboken plasserer Thermo-D-ask, -furu og -gran i holdbarhetsklasse 2, egnet for bruksklasse 3: utendørs, utsatt for vær, men uten jordkontakt, som i kledning og hagekonstruksjoner. Thermo-S-produkter ligger i klasse 3, for bruk under tak, som badstuer og overdekkede utemøbler. Håndboken anbefaler ingen ThermoWood-produkter i direkte kontakt med jord eller vann.2
Uavhengig forskning viser hvor mye som avhenger av behandlingsintensiteten. I en fransk studie av ask (Fraxinus excelsior) modifisert ved 170–228 °C nådde bare behandlinger over 215 °C, med rundt 20 % massetap, «holdbar» eller «svært holdbar» i en jordbedsprøve. Laboratorieprøvinger med råtesopp ga litt bedre klasser enn jordbedet, og ingen behandling beskyttet asken mot termitter.9 For en kjøper betyr det at en påstand om holdbarhet aldri er bedre enn behandlingsnivået og prøvingen bak den.
Mot insekter som er vanlige i Europa, melder produsentene om god motstandsevne: Prøvinger viste at ThermoWood er motstandsdyktig mot husbukk, stripet borebille og splintvedbillen Lyctus brunneus.2
Termoask, termobøk eller termoeik?
Ikke alle løvtreslag har like stort utbytte av varme. Ask er det løvtreslaget som oftest modifiseres termisk i Europa. Den åpne strukturen tar imot behandlingen jevnt, den brune fargen kler den, og vår guide til ask forklarer hvorfor ubehandlet ask hører hjemme innendørs. ThermoWood-håndboken oppfører ask i begge klassene og gir de mest fullstendige egenskapsdataene for den.2
Bøk er en kandidat fordi den er rikelig og billig, og ubehandlet er den klasse 5, som vår guide til bøk forklarer. Det høye innholdet av hemicelluloser gjør at den reagerer sterkt, og konstruksjonsstudien ovenfor viser hvor sprø sterkt behandlet bøk blir.6 Termobøk fungerer til terrassebord, kledning og tilbehør der fasthetsmarginene er store; den er feil materiale for konstruktive deler eller deler som tar støt.
Eik har kjerneved som allerede er holdbar uten behandling. Varme endrer fargen og stabiliteten, men holdbarhetsgevinsten betyr mindre enn for ask eller bøk, og publiserte ThermoWood-data omfatter ikke eik. Kjøper du termoeik, så spør hva behandlingen skal oppnå, og hvilken prøving den påståtte klassen bygger på.
Acetylert tre: Accoya
Ved acetylering reagerer treet med eddiksyreanhydrid, som erstatter vannbindende hydroksylgrupper i celleveggen med acetylgrupper og etterlater eddiksyre som biprodukt. Accoya, det viktigste kommersielle produktet, når en vektøkning fra acetylgrupper på rundt 20 %, og svelling og krymping går ned med 70–80 % sammenlignet med ubehandlet tre. Treslagene som brukes, er radiatafuru og or.1
Produsentens datablad for Accoya laget av radiatafuru oppgir disse verdiene:3
- Holdbarhet: klasse 1 etter EN 350. Produsenten opplyser at klasse 1 ble nådd både i den korte laboratorieprøvingen og i langvarige feltforsøk.3,10
- Fuktighet: likevektsfuktighet på 3–5 % ved 65 % relativ luftfuktighet og 20 °C.
- Bevegelse: fra våt til ovnstørr 0,7 % radielt og 1,5 % tangentielt. Den samme veiledningen oppgir 3,4 % og 7,9 % for ubehandlet radiatafuru.3,10
- Densitet: i gjennomsnitt 510 kg/m³, i et område på 400–600 kg/m³.
- Fasthet: kvalitet A1 er klassifisert som C22 og A2 som C16, så i motsetning til ThermoWood kan sortert Accoya brukes konstruktivt.
- Garanti: 50 år over bakken, 25 år i jordkontakt og ferskvann.10
Accoya inneholder litt gjenværende eddiksyre, høyst 1,0 % i gjennomsnitt etter produsentens kvalitetskontroll, og vått tre har en pH på 4–5,5. Produsenten anbefaler festemidler av rustfritt stål etter EN 10088-1, som A2 eller A4, og opplyser at galvanisert stål og sinklegeringer ikke er korrosjonsbestandige i kontakt med det. Når det gjelder lim, gir PU-, EPI-, epoksy- og PRF-lim de beste resultatene, resultatene med PVAc varierer mye, og MUF bør unngås.3,10
Furfurylert tre: Kebony
Furfurylering impregnerer tre med furfurylalkohol, en væske laget av landbruksavfall som sukkerrør og maiskolber, og herder den til en polymer inne i celleveggen. Ved en moderat innblanding på 30–35 % vektøkning når treet holdbarhetsklasse 1. Det blir hardere og stivere, men også sprøere, med lavere slagfasthet.1
Databladet for Kebony Clear, laget av radiatafuru, sammenligner det med ubehandlet tre: densitet 670 mot 480 kg/m³, Brinell-hardhet 4,2 mot 2,5, største tangentielle svelling fra tørr til våt 4 % mot 8 %, og holdbarhetsklasse 1 mot 5, for bruksklasse 3 over bakken.4 Kebony Character er laget av furu og inneholder ubehandlet kjerneved. Yteveden når klasse 1–2, kjerneveden blir værende i klasse 3, og produsenten fraråder å kløyve eller bearbeide det videre, fordi det eksponerer ubehandlet tre.11
| Termisk modifisert (ThermoWood Thermo-D) | Acetylert (Accoya) | Furfurylert (Kebony Clear) | |
|---|---|---|---|
| Prosess | Varme ved 212 °C i damp, ingen kjemikalier | Reaksjon med eddiksyreanhydrid | Impregnering med furfurylalkohol, herdet i treet |
| Treslag | Furu, gran, ask, ayous, frake | Radiatafuru | Radiatafuru |
| Holdbarhetsklasse etter EN 350 | 2 | 1 | 1 |
| Densitet | Lavere enn ubehandlet (ask: 554 mot 625 kg/m³) | 510 kg/m³ i gjennomsnitt | 670 kg/m³ (ubehandlet: 480) |
| Bevegelse | Likevektsfuktighet omtrent halvert | Våt til ovnstørr: 0,7 % radielt, 1,5 % tangentielt | Høyst 4 % tangentiell svelling (ubehandlet: 8 %) |
| Fasthet | Lavere; ikke for bærende bruk | Sortert A1 = C22, A2 = C16 | Hardere, men sprøere |
| Festemidler | Syrefast eller rustfritt stål | Rustfritt stål A2 eller A4 | Etter produsentens spesifikasjon |
Kilde: International ThermoWood Association (2021), ThermoWood Handbook; Accsys (2020), Accoya-datablad og Wood Information Guide V3.9; Kebony Norge (2022), produktdatablad Kebony Clear; Sandberg, Kutnar & Mantanis (2017).
Hvor modifisert tre brukes, og hvor det ikke brukes
ThermoWood-håndboken oppgir innvendig kledning, gulv, innredning, møbler og våtrom innendørs som bruksområder for alle klasser. Thermo-D legger til utvendig kledning, terrasser og terrassebord, hagemøbler, utvendige skodder, gjerder og pergolaer.2 Anbefalte minstetykkelser er 19 mm for utvendig kledning, 26 mm for terrassebord, 14 mm for innvendig kledning og 26 mm for gulvbord.2
- Kledning og terrassebord er hovedmarkedet. Artikkelen vår om kledning og panel i tre tar for seg ventilerte fasader og hvorfor et termisk behandlet bord trenger sin egen brannklassifisering.
- Badstuer bruker Thermo-S-bord; håndboken anbefaler mineralolje til badstuvegger, -tak og -benker.2
- Vinduer og dører har nytte av lav bevegelse og lavere varmeledningsevne. Til bærende rammer kvalifiserer bare styrkesortert materiale som sortert Accoya.2,3
- Ikke egnet: konstruksjonselementer i ThermoWood, jord- og vannkontakt i ThermoWood og enhver del som må ta opp støt.2
Modifisering gjør ikke treet brannbestandig. Accoya er euroklasse D, som de fleste bartreslag.3 Med brannhemmende behandling kan ThermoWood nå klasse C eller B, i beste fall B-s1,d0.2
Bearbeiding av termisk modifisert tre: maskinering, liming, overflatebehandling og festing
Maskinering og lagring
Termotre bearbeides som et hardt, sprøtt løvtre. Fintannede sagblad begrenser flisingen, innmatingsvalsene på høvelen trenger lavere trykk, og fresing mot fiberen river lett. Støvet er fint og tørt, så avsuget må være effektivt, og åndedrettsvern er påkrevd.2 Lagre bordene tørt, plant og over bakken, og gi dem tid til å nå fuktinnholdet på stedet der de skal monteres: dager innendørs, uker eller måneder utendørs om vinteren.2
Liming
Termisk modifisert tre tar opp vann langsomt. Med PVAc-lim bør vanninnholdet i limet holdes lavt, og press- og tørketidene må kanskje forlenges. Enkomponent PU-lim herder med fuktighet, så svært tørt termotre kan trenge at flatene fuktes. Resorcinol- (RF) og EPI-lim har også gitt gode resultater.2 Vår guide om trelim går grundig gjennom disse limfamiliene.
Overflatebehandling
Den lave bevegelsen gjør at overflatebehandlinger varer lenger, men surheten og den lave absorpsjonsevnen gjør at noen behandlinger, særlig enkelte vannbaserte, fester dårlig. Sliping med P100 eller børsting av overflaten kan bedre heften. Håndboken fraråder linolje fordi den kan gi næring til soppvekst, og anbefaler å forsegle kappflatene.2 Vår sammenligning av olje og lakk tar for seg alternativene for ubehandlet løvtre.
Festemidler
Fordi treet er surt, krever ThermoWood-håndboken syrefaste eller rustfrie festemidler. Skruenes holdekraft styres mer av densiteten enn av behandlingen, og i lettere materiale ga mindre forborede hull bedre resultater.2 For acetylert tre er produsentens regler strengere, som beskrevet ovenfor.10
Markedet: hvor mye modifisert tre som produseres
En oversiktsartikkel fra 2020 anslo verdensproduksjonen av termisk modifisert tre til 1,11 millioner m³ i året, av acetylert tre til 120 000 m³ og av furfurylert tre til 45 000 m³, pluss rundt 330 000 m³ fra harpiksbaserte og andre prosesser: rundt 1,6 millioner m³ i alt, etter vår sum.12
Medlemmene av International ThermoWood Association publiserer produksjonen sin hvert år. Den økte fra 18 799 m³ i 2001 til 312 267 m³ i 2025, 9,5 % mer enn i 2024. I 2025 gikk 74 % til andre EU-land enn Finland, 94 % ble laget i klasse Thermo-D, og furu og gran utgjorde 84 % av råstoffet. Andre treslag, blant dem ask, ayous og frake, utgjorde 47 465 m³; ask var en firedel av denne gruppen.13
Vis dataene
| År | ThermoWood-produksjon |
|---|---|
| 2001 | 18 799 m³ |
| 2002 | 24 605 m³ |
| 2003 | 25 797 m³ |
| 2004 | 34 968 m³ |
| 2005 | 41 607 m³ |
| 2006 | 63 919 m³ |
| 2007 | 83 791 m³ |
| 2008 | 84 273 m³ |
| 2009 | 87 308 m³ |
| 2010 | 93 734 m³ |
| 2011 | 115 394 m³ |
| 2012 | 119 570 m³ |
| 2013 | 132 008 m³ |
| 2014 | 147 662 m³ |
| 2015 | 159 333 m³ |
| 2016 | 179 507 m³ |
| 2017 | 193 728 m³ |
| 2018 | 209 111 m³ |
| 2019 | 220 186 m³ |
| 2020 | 236 935 m³ |
| 2021 | 249 642 m³ |
| 2022 | 246 335 m³ |
| 2023 | 230 378 m³ |
| 2024 | 285 305 m³ |
| 2025 | 312 267 m³ |
Bare medlemmenes produksjon; andre termiske prosesser er ikke med. Samlet 2001–2025: 3 596 161 m³. Kilde: International ThermoWood Association, ThermoWood production statistics 2025.
Vi har ikke funnet noen pålitelig offentlig prisserie for termisk modifisert løvtre, så denne artikkelen oppgir ingen priser. Som regel bestemmes prisen av råtrelasten, den energikrevende behandlingen, masse- og dimensjonstapet i kammeret og kvaliteten. Be om priser per m³ ferdig, høvlet produkt, ikke per m³ råtrelast.
Slik tilnærmer vi oss utendørs og modifisert tre hos SARAL
Spesifisering av termisk modifisert tre: hva du bør spørre leverandøren om
- Prosess og klasse. Hvilken prosess (ThermoWood, en annen termisk prosess, acetylering, furfurylering), og for termisk modifisering hvilken klasse og topptemperatur: Thermo-S eller Thermo-D, 185, 190 eller 212 °C.
- Treslag og opprinnelse. Ask, bøk, furu eller gran oppfører seg ulikt; be om treslaget på leveringsdokumentene.
- Holdbarhetsklasse og grunnlaget for den. Klassen etter EN 350, og om den kommer fra laboratorieprøvinger (CEN/TS 15083) eller feltforsøk, for hvilken bruksklasse (EN 335).
- Mekaniske data. Bøyefasthet, slagfasthet og hardhet sammenlignet med ubehandlet tre. Termotre er ikke styrkesortert med mindre leverandøren sier noe annet og kan dokumentere det.
- Fuktinnhold ved levering, typisk 4–7 % for ThermoWood, og måltoleransene etter behandlingen.
- Brannklassifisering for det faktiske produktet og den faktiske overflatebehandlingen, hvis prosjektet har brannkrav.
- Festemidler, lim og overflatebehandling som produsenten har prøvd sammen med produktet.
- Kvalitetskontroll. Om produksjonen revideres av en tredjepart; ThermoWood-produsenter revideres minst én gang i året.2
Ofte stilte spørsmål
Hva er ulempene med termisk modifisert tre?
Det er sprøere enn ubehandlet tre: Bøyefastheten faller, og slag- og kløyvfastheten går ned med omtrent en firedel til to femtedeler. Det er ikke for bærende konstruksjoner eller jordkontakt, det gråner i sollys uten overflatebehandling, surheten krever rustfrie festemidler, og noen overflatebehandlinger fester dårligere.1,2
Er termisk modifisert ask godt egnet til terrassebord?
Thermo-D-ask er vurdert til holdbarhetsklasse 2 og passer til bruksklasse 3, utendørs over bakken, som omfatter terrassebord. Bruk bord på minst 26 mm tykkelse, hold dem over bakken med lufting under, og bruk skruer av rustfritt stål.2
Bør man olje termisk modifisert tre?
Utendørs anbefales en overflatebehandling for å beskytte mot UV, fuktighet og erosjon og for å beholde den brune fargen; uten den blir treet sølvgrått. Unngå linolje, som kan gi næring til mugg, og forsegl endeveden.2
Hvor lenge varer termisk modifisert tre?
Det avhenger av klassen og bruken. Thermo-D-produkter har holdbarhetsklasse 2, det vil si holdbar, for bruk over bakken.2 Acetylert Accoya har en produsentgaranti på 50 år over bakken og 25 år i jordkontakt.10 For termiske produkter bør du spørre leverandøren hvilken levetid eller garanti som gjelder for din bruksklasse.
Er termisk modifisert tre det samme som varmebehandlet pallevirke?
Nei. Varmebehandling etter ISPM 15 for treemballasje krever bare at kjernen i treet når 56 °C i 30 minutter, for å drepe skadedyr. Termisk modifisering foregår ved 160–230 °C og endrer treets kjemi.1,14
