Skjærebrettet i endeved: treslag, oppbygning, hygiene og den japanske og europeiske tradisjonen

Hva et godt skjærebrett må gjøre

Et skjærebrett ser ut som den enkleste gjenstanden på et kjøkken, men det har fem oppgaver som trekker i ulike retninger. Det må være skånsomt mot knivegger, altså ikke for hardt. Det må være hygienisk: lett å rengjøre og raskt å tørke. Det må være stabilt, slik at det ikke kuver seg, vrir seg eller sprekker når luften på kjøkkenet endres. Det må være holdbart nok til mange års skjæring. Og overflatebehandlingen må være trygg for mat.

Å lage skjærebrett er et håndverk med mange hemmeligheter, og de fleste ligger i valgene bak disse fem oppgavene: fiberretning, treslag, fuktighet, liming, tykkelse og olje. Vi tar dem for oss én etter én og sier hvor forskningen slutter og bransjepraksisen tar over.

Endeved, kantside, flatside: hva kniven møter

Tre er en bunt av lange, hule celler som går langs stammen, og et brett kan presentere dem for kniven på tre måter.

• Flatside (face grain): den brede flaten av en planke. Kniven skjærer på tvers av sidene til fibrene. De fleste brett i ett stykke er laget slik.
• Kantside (edge grain): lister limt side ved side med de smale kantene opp. Fortsatt sidene av fibrene, men en hardere og jevnere overflate, som på de fleste benkeplater i butcher block-stil.
• Endeved (Hirnholz på tysk): korte klosser stilt på høykant, slik at de kappede endene av fibrene vender opp som bustene i en børste. Årringene i hver kloss vises som et sjakkbrett.

Hvorfor endeved er skånsommere mot kniver

På flatside eller kantside skjærer bladet gjennom fibrene og etterlater et kutt. På endeved går eggen ned mellom fiberendene og skyver dem fra hverandre, og mange lukker seg igjen når bladet løftes. Derfor sies det at endeved «leger seg selv» og holder knivene skarpe lenger. Det er en bransjeerfaring, ikke et målt resultat: Vi har ikke funnet noen kontrollert prøving av eggslitasje på ulike brettmaterialer, og en oversiktsartikkel påpeker bare at tre «sies å sløve kniver mindre enn plast».⁹

Avveiningene

FPLs Wood Handbook anslår at endeved er rundt 100 ganger mer porøs enn sidene av et bord, og at vann i flytende form trenger inn 10 til 100 ganger raskere.¹ Et brett i endeved suger derfor opp mer olje, tar opp mer vann når det blir liggende vått, og må oljes oftere. Det krever også to limeomganger, langsom planing og mer svinn, og derfor koster det mer.

Hvilket treslag gir et godt skjærebrett

Fire egenskaper avgjør om et treslag egner seg til et brett: hardhet, porer, ekstraktivstoffer som garvesyre, og bevegelse.

Hardhet: Janka-testen

Janka-testen måler kraften som trengs for å presse en stålkule på 11,28 mm halvveis inn i treet.¹⁰ Er treet for mykt, får brettet merker og groper; er det for hardt, sløver det kniven. De klassiske europeiske og nordamerikanske treslagene til skjærebrett ligger rundt 6 000–6 600 N; japanske treslag til skjærebrett er langt mykere.

Porer, garvesyre og bevegelse

Løvtre leder vann i kar, åpne rør som vises som porer i endeveden. I ringporede treslag som eik og ask dannes et bånd av store kar hver vår; i spredtporede treslag som bøk og lønn er små kar jevnt fordelt gjennom årringen.¹ På et brett i endeved er forskjellen synlig: Porene i rødeik er så åpne at man kan blåse luft gjennom et kort stykke, mens porene i hviteik er tettet av innvekster kalt tyller.² Eik er også rik på garvesyre, som gir blåsvarte flekker med jern når treet er vått.¹ Bøk har ingen karakteristisk lukt.²

Stabiliteten er bøkens ene svake punkt: Fra rå til darrtørr tilstand krymper den 11,7 % tangentielt, mer enn lønn, kirsebær eller eik.² På et brett i endeved ligger både den radielle og den tangentielle retningen i overflaten, så hver kloss beveger seg begge veier. Løsningen ligger i produksjonen: trevirke tørket til riktig fuktinnhold og en overflatebehandling som bremser fuktutvekslingen.

Hvorfor bøk og lønn er klassikerne

Bøk og hard lønn kombinerer det et brett trenger: høy hardhet, små og jevnt fordelte porer og nøytral smak og lukt.^1,2 Den amerikanske Food Code beskriver dem nesten ved navn: Tre kan normalt ikke være en overflate i kontakt med mat, men «hard lønn eller et tilsvarende hardt, tettfibret treslag» kan brukes til skjærebrett, hoggestabber og bakerbord.⁸ Europeisk bøk (Fagus sylvatica) er på nivå med hard lønn i Janka-testen, 6 460 N mot 6 450 N, og er et av Europas viktigste, mest tilgjengelige og mest økonomiske løvtreslag.² Guiden vår om bøk og guiden om lønn tar for seg begge i detalj.

Treslag du bør unngå, og hvorfor

• Giftige eller allergifremkallende treslag. Nesten alle deler av barlind er giftige; cocobolo og andre palisandertreslag (Dalbergia) er beryktet for å være sensibiliserende, og iroko er rapportert å være det.^2,11 Reaksjonene er dokumentert mest for støv, men en overflate for mat er ikke stedet å teste et sensibiliserende treslag.
• Åpenporede treslag som rødeik, og i mindre grad ask, eik og valnøtt: Store kar i vårveden holder på væske og matrester.^1,2 De gir fine serveringsbrett, men dårligere skjæreflater.
• Harpiksrike bartreslag som furu er myke (furu 2 420 N) og inneholder harpiks.² Likevel gjorde furu det best av alle treslag i bakteriestudiene nedenfor: Hygiene er ikke det eneste et brett trenger.
• Silikarike eksotiske treslag. Teak inneholder opptil 1,4 % silika, som sløver eggene.²

Er et skjærebrett i tre hygienisk? Hva studiene viser

Tre mot plast

I den mest kjente studien kontaminerte forskere ved University of Wisconsin-Madison nye og brukte brett av ni løvtreslag, fire plasttyper og hardgummi med E. coli, Listeria eller Salmonella. Det ble generelt funnet færre bakterier på tre. Rent tre absorberte inokulumet i løpet av 3–10 minutter; ved mengder som er typiske for rått kjøtt kunne bakteriene deretter som regel ikke gjenfinnes, og ved svært høye mengder falt de med minst 98 %, ofte mer enn 99,9 %, i løpet av 12 timer.³ Plast med knivmerker var vanskelig å rengjøre for hånd, mens varmt vann og oppvaskmiddel rengjorde tre uavhengig av treslag og alder.¹²

En sveitsisk studie fant at både tre og polyetylen forble sterkt kontaminert under svært fuktige forhold, mens det i tørrere luft ble funnet langt færre bakterier på tre, som tørket raskere; etter en måneds bruk var plastoverflaten ru og full av hulrom.¹³ Ved Freie Universität Berlin i 2025 falt E. coli på brett av sukkerlønn til deteksjonsgrensen i løpet av to timer uten rengjøring, mens polyetylen viste høyere tall totalt.¹⁴ En oversiktsartikkel fra 2006 viser til en epidemiologisk studie der plastbrett på hjemmekjøkken så ut til å være en risiko for salmonellose, mens trebrett ikke gjorde det.⁹

Ikke alle studier favoriserer tre: Etter vask som på en restaurant ved Cornell målte plast renere, og noen få kolonier overlevde bare på slitt tre.¹⁵ Likevel konkluderte en gjennomgang av 20 års forskning med at treets porøsitet ikke gjør det mindre hygienisk enn glatte overflater, at den til og med kan hjelpe, og at tre kan produsere antimikrobielle forbindelser.¹⁶

Hva dokumentasjonen sier om bøk

Bøk deler det som gjør at et rent trebrett fungerer godt: Den tar raskt opp væske fra overflaten, tørker og lar seg rengjøre med varmt vann og oppvaskmiddel; den er også hard og tettfibret, egenskapen den amerikanske Food Code krever.^8,12 To tyske studier prøvde bøk for seg. I den ene døde bakteriene raskest på furu, mens de på bøk og poppel overlevde omtrent like lenge som på plast.⁴ I den andre reduserte furu, deretter eik, bakteriene raskest blant sju europeiske treslag, inkludert bøk, og bare disse to ble trukket frem som klart bedre enn plast.⁵ En masteroppgave fra 2023 fant at bakterier vokste lettere på polypropylen enn på bøk, men forfatteren kunne ikke validere resultatene.¹⁷

Den rettferdige oppsummeringen: Et rent, tørt bøkebrett er minst like hygienisk som et plastbrett i prøvingene som inkluderte bøk, og tre generelt kommer godt ut sammenlignet med slitt plast med knivmerker. Bøk viser ikke den sterke ekstra antibakterielle effekten som er målt for furu og eik, så tryggheten kommer av hvordan brettet lages, rengjøres og tørkes. I praksis: Vask det med varmt vann og oppvaskmiddel rett etter bruk, sett det på høykant for å tørke, ha egne brett til rått kjøtt eller fisk, og bytt ut et dypt slitt eller sprukket brett.^13,18

Reglene for trebrett i kontakt med mat

I EU er et skjærebrett en gjenstand i kontakt med næringsmidler etter forordning (EF) nr. 1935/2004: I ferdig tilstand, med lim og olje, må det ikke avgi bestanddeler til maten i mengder som er helsefarlige eller forringer maten.⁶ Tre er blant materialene der det kan vedtas særskilte EU-tiltak, men ingen finnes ennå, så nasjonale regler kan gjelde.^6,7 Artikkelen vår om benkeplater forklarer dette rammeverket i detalj.

Næringsmiddelvirksomheter følger også EUs hygieneforordning, som krever glatte, vaskbare, korrosjonsbestandige og giftfrie overflater i kontakt med mat, «med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som brukes, er egnet».¹⁹ Tre er derfor ikke forbudt på europeiske profesjonelle kjøkken. Japans hygienehåndbok for kjøkken som serverer 300 porsjoner av én meny om gangen eller 750 per dag, går motsatt vei: Den sier at skjærebrett, dørslag og redskaper av tre lett holder på forurensning, og at redskaper av tre så langt som mulig bør unngås.¹⁸

Slik lages et brett i endeved: hemmelighetene

Rette, feilfrie, tørre lameller

Listene, eller lamellene, må være rettfibrede og fri for kvister, sprekker og marg, som sprekker eller faller ut av små klosser. Og de må være tørket til fuktigheten brettet skal leve med: I et oppvarmet hjem stabiliserer treet seg på rundt 7,5 % fuktinnhold ved 40 % relativ luftfuktighet og 9,1 % ved 50 % (ved 20 °C).²⁰ Trevirke som limes våtere, fortsetter å krympe, og limfugene tar belastningen. Se artiklene våre om kammertørking og likevektsfuktighet.

Limet

Produsenter av skjærebrett bruker polyvinylacetatlim (PVAc), som i Europa klassifiseres etter EN 204: D3 for hyppig kortvarig påvirkning av rennende vann eller kondensvann, D4 for hyppig langvarig påvirkning.²¹ Et brett som vaskes daglig, trenger minst D3, og D4 er det tryggeste valget. Det finnes ingen EU-liste over godkjente lim; be produsenten om erklæringen om matkontakt. Noen publiserer en: Én amerikansk produsent oppgir at det vannfaste limet er «godkjent av amerikanske FDA for indirekte matkontakt (skjærebrett)».²² Artikkelen om trelim forklarer D-klassene.

De to limeomgangene

1. Kløyv lamellene til lik tykkelse og lim dem kant mot kant til en plate med langsgående fiber, som for enhver limfuget heltreplate.
2. Plan platen og kapp den på tvers i lister der bredden blir brettets tykkelse, for eksempel 40 mm.
3. Vend hver liste 90° slik at endeveden vender opp.
4. Lim listene sammen igjen, med endeveden opp.

Snu annenhver liste ende mot ende før den andre limingen, så veksler lamellene i et sjakkbrettmønster; forskyv annenhver liste en halv kloss, så forskyves de som i et murforband. Begge mønstrene hindrer at limfugene går rett over hele brettet.

Planing av endeved: hvorfor en høvel er farlig

Den andre limingen blir aldri plan, og endeved er den vanskeligste overflaten å plane i trebearbeiding. En tykkelseshøvel møter fiberendene rett forfra og river ut bakkanten; en sikkerhetsprosedyre for et universitetsverksted forbyr høvling av endeved «fordi det vil oppstå farlig kløyving, avflisning og tilbakeslag».²³ Fagfolk bruker en bredbåndsliper eller valsesliper, eller en overfres på slede, og sliper deretter gradvis finere.

Tykkelse: hvorfor endeved trenger 4 cm eller mer

På et brett i endeved går begge retningene i overflaten på tvers av fiberen, der treet er svakest. For amerikansk bøk oppgir FPL en strekkfasthet på tvers av fiberen på 7,0 MPa mot en bøyefasthet langs fiberen på 103 MPa, rundt 15 ganger lavere (vår beregning).¹⁰ FPL påpeker også at tendensen til kuving øker med forholdet mellom bredde og tykkelse.¹ Gode brett i endeved er derfor tykke: SARAL-brettet som er beskrevet nedenfor, måler 30 × 40 cm og er 4 cm tykt.²⁴

Faser, saftrenner og føtter

En liten fas hindrer at klossene i kanten flises opp, og en saftrenne samler opp væske fra kjøtt og frukt. Føtter av gummi eller silikon hindrer at brettet sklir, og holder det opp fra benkeplaten slik at også undersiden kan tørke. Et brett som ligger på en våt benkeplate, tar opp fukt på bare én side, og ujevn fuktighet får en plate til å kuve seg; FPL påpeker det samme for kledning, der behandling av baksiden reduserer kuving.¹

Oljing av et skjærebrett: hvilken olje, og hvorfor

Et skjærebrett lakkeres ikke: En film ville blitt skåret gjennom den første dagen. Brett oljes, fordi olje trenger inn, bremser vannopptaket og er lett å fornye.¹ Artikkelen vår om olje, hardvoksolje og lakk sammenligner overflatebehandlingene som brukes på møbler og benkeplater.

Tørkende, halvtørkende og ikke-tørkende oljer

Jodtallet måler hvor umettet en olje er: Jo høyere det er, desto mer reaktiv er oljen.²⁵

• Tørkende oljer som linolje og tungolje har høye verdier, rundt 190 for linolje og omtrent 170–200 i publiserte intervaller.^25,26 De polymeriserer med oksygen og herder inne i treet til en lettrengjort barriere mot vann i flytende form, men FPL påpeker at de kan trenge flere uker på å herde helt.¹
• Halvtørkende oljer som solsikkeolje ligger på omtrent 110–145.^25,26 De trenger godt inn, men alene herder de langsomt og ufullstendig, så en ren halvtørkende olje kan forbli klebrig og, som de ikke-herdende vegetabilske oljene FPL advarer mot, harskne.^1,25
• Ikke-tørkende oljer som olivenolje (rundt 80) herder aldri, og FPL advarer om at de kan gi næring til mikrober og harskne.^1,25 Mineralolje (parafinolje) og parafinvoks harskner ikke og gir ikke næring til mikrober, men de herder heller ikke, så de vaskes ut og må fornyes ofte.¹

En blanding forener de to: Solsikkeoljen fører behandlingen dypt inn i treet, linoljen gir den reaktiviteten som trengs for å herde. Linoljen må være av riktig type. Kaldpresset olje presses fra frøet uten tilsetninger, mens kokt linolje og mange hurtigtørkende produkter inneholder sikkativer, metallsåper av kobolt, mangan, zirkonium, kalsium, sink eller kobber.²⁷ De hører hjemme på gulv og møbler, ikke på en overflate for mat.

Vår oljeblanding

Vi behandler brettene våre med en egen oppskrift: solsikkeolje av næringsmiddelkvalitet blandet med kaldpresset linolje av næringsmiddelkvalitet, uten sikkativer. Den bevarer bøkens naturlige utseende og gir en mikroporøs, pustende overflate som ikke sprekker, flasser eller skaller av. Den er lett å vedlikeholde på lang sikt: Ny behandling krever ingen sliping, og et slitt parti kan repareres lokalt. Vi opplever også at den tåler spytt og svette, og derfor bruker vi samme type overflatebehandling på leker for barn og på møbler med mye bruk.

Hva «sertifisert» kan bety på en olje til skjærebrett

• Amerikanske næringsmiddelregler. 21 CFR 172.878 fastsetter renheten for hvit mineralolje som er tillatt i mat, 21 CFR 178.3620 tillater den i gjenstander som kommer i kontakt med mat, og 21 CFR 178.3700 gjelder vaselin.^28,29,30 De beskriver en oljekvalitet, ikke et ferdig brett.
• EN 71-3 begrenser migrasjonen av 19 grunnstoffer, som bly og kadmium, fra materialer i leker.³¹ En prøving av leketøyssikkerhet, ikke av matkontakt.
• DIN 53160 prøver om farge overføres til simulanter for spytt og svette.³² Heller ikke en migrasjonsprøving for matkontakt.
• Nasjonale regler for matkontakt kan gjelde der EU ikke har noe særskilt tiltak, og det ferdige brettet må i alle tilfeller oppfylle forordning 1935/2004.^6,7

Slik oljer vi, og slik oljer du på nytt hjemme

1. Start med fint slipt tre (korn 120–180), rent og tørt.
2. Påfør ett tynt, jevnt strøk med pensel, rull eller lofri klut, langs fiberen, og tørk av olje treet ikke har tatt opp.
3. La det tørke i rundt 8–10 timer.
4. Påfør et andre strøk som endelig beskyttelse.

Hjemme oljer du et rent, helt tørt brett på nytt når overflaten ser blek ut. Endeved suger opp mer enn langsgående fiber, så den første nye oljingen kan kreve mer enn du regner med.¹ WoodPowers stellanvisning tillater også mineralolje eller bivoks innimellom.²⁴

Sikkerhet: Kluter dynket i tørkende oljer som linolje kan selvantenne mens oljen herder. FPL anbefaler å legge dem i vann og forsegle dem i en vannfylt, lufttett metallbeholder rett etter bruk.¹ La dem aldri ligge sammenkrøllet i en søppelbøtte.

Hvorfor skjærebrett sprekker

• Oppvaskmaskinen. FPL kaller oppvaskmaskiner «svært harde mot alle slags gjenstander av tre, uansett hvilken overflatebehandling som er brukt».¹
• Bløtlegging. Endeved tar opp vann 10 til 100 ganger raskere enn flatene.¹ Et brett som blir liggende i vasken, sveller på undersiden mens oversiden forblir tørr, og krymper så ujevnt tilbake.
• Tørking nær varme. På en radiator eller ved siden av koketoppen tørker den ene siden langt under likevektsfuktigheten. Bøk, med 11,7 % tangentiell krymping, reagerer kraftig.²

WoodPowers stellanvisning sier det samme: ingen oppvaskmaskin, ingen bløtlegging, en fuktig klut og oppbevaring borte fra varme.²⁴

Japanske og europeiske tradisjoner

Det japanske manaita-brettet

Det tradisjonelle japanske manaita-brettet er en planke av mykt, lett tre. Japans landbruks-, skogbruks- og fiskeridepartement (MAFF) anbefaler innenlandsk hinoki-sypress (Chamaecyparis obtusa), som lukter friskt, drenerer godt og tørker raskt, og hvis bestanddeler med departementets ord har antibakteriell og soppdrepende effekt.³³ En forhandler av kjøkkenutstyr i Kappabashi i Tokyo sier at profesjonelle kokker sverger til hiba (Thujopsis dolabrata) fra Aomori, verdsatt for densiteten og hinokitiol, en naturlig antibakteriell forbindelse.³⁴ Ginkgo (icho), et mykt treslag med 3 340 N, er en annen klassiker.²

Brettet fuktes før bruk og skylles rett etterpå, noe MAFF sier gjør at det varer lenger, og tørkes deretter stående i skyggen slik at det ikke slår seg.³³ Brettene holdes adskilt etter type mat: MAFF foreslår å merke sidene på et brett hjemme med «grønnsaker og frukt» og «kjøtt og fisk», og håndboken for storkjøkken krever egne kniver og brett til rå fisk, rått kjøtt og grønnsaker, og til ferdig tilberedt mat og mat som spises rå.^18,33 Profesjonelle kjøkken bruker også syntetiske brett: Hasegawa lager brett med kjerne av tre og overflate av syntetisk gummi og oppgir at de er mye brukt på sushirestauranter, ryōtei, vertshus og hoteller, fordi den myke overflaten er skånsom mot eggen.³⁵

Den europeiske endevedsblokken

Den europeiske tradisjonen kommer fra slakteren. Hoggestabber ble bygget av loddrette klosser av løvtre stilt på høykant, i omtrent benkehøyde, med et bretteformet Hackbrett til grønnsaker og urter, og overflaten ble jevnlig slipt eller stålbørstet.³⁶ Et museumseksempel, brukt fra rundt 1920 i en slakterforretning grunnlagt i 1897, er én enkelt eikestamme omsluttet av to jernringer for at den ikke skulle sprekke.³⁶ Stabber av løvtre som eik, bøk og hard lønn ble laget for å tåle kjøttøkser; hard lønn er fortsatt et standardtreslag til slakterblokker.^2,36 Det tyske Hirnholzbrett er kjøkkenets etterkommer av denne blokken.

Hvert system passer til knivene sine. Et tynt, delikat japansk blad som trekkes gjennom rå fisk, trenger en myk overflate som skåner eggen.³⁷ En europeisk kokkekniv eller kjøttøks som hogger gjennom ledd, trenger en tung, hard overflate som ikke flytter seg eller sprekker, og endeved gir denne hardheten samtidig som eggen kan synke ned mellom fibrene.

Slik lager vi brett i endeved hos SARAL

Kjøpe skjærebrett i endeved: en sjekkliste

1. Fiberretning. Et brett i endeved viser årringene i hver kloss; lange striper betyr kantside.
2. Treslag. Spredtporede løvtreslag som bøk, lønn eller kirsebær. Ingen åpenporet rødeik til skjæring, og ingen kjente sensibiliserende treslag.
3. Tykkelse. Rundt 4 cm eller mer for endeved.
4. Utførelse. Tette limfuger; ingen åpninger, kvister eller sprekker; ingen utrevne fibre.
5. Overflatebehandling. Oljet, ikke lakkert. Spør hva en påstand om «mattrygg» eller «sertifisert» bygger på.
6. Detaljer. Føtter slik at undersiden kan tørke, avrundede kanter, en saftrenne til kjøtt.

Hvor du kan kjøpe brettene våre

Brettene våre i endeved av bøk lages av SARAL for RomDeko, et rumensk selskap og vår kunde. Vi tar oss også av RomDekos lager og ordrehåndtering, og vi støtter gjerne et rumensk selskap i å bringe dem ut til kundene.

Brettet på bildene er det profesjonelle skjærebrettet til kjøkkenet i heltre bøk, 30 × 40 cm: 4 cm tykt, endeved, med saftrenne og sklisikre føtter av silikon, oljet uten lakk og tåler ikke oppvaskmaskin. Det bærer merket WoodPower® og selges og leveres på eMAG av RomDeko.²⁴ Vi lager også WoodPowers treningsutstyr.

WoodPower oppgir at brettene er behandlet med «spesielle, sertifiserte oljer, uten pigment».²⁴ Bak denne formuleringen står vår egen blanding av solsikkeolje av næringsmiddelkvalitet og kaldpresset linolje av næringsmiddelkvalitet, beskrevet i avsnittet om oljing ovenfor.

For hvert solgte produkt planter WoodPower et tre sammen med Trees for the Future, ifølge merkevaren.²⁴ Trees for the Future er en ideell organisasjon som samarbeider med bønder i hele Afrika for å restaurere forringet jord gjennom regenerativt landbruk, med varierte trær og vekster: skogteiger, frukttrær, levende gjerder og grønnsaksbed.³⁸

Ofte stilte spørsmål

Er et skjærebrett i endeved bedre enn et vanlig?

Det er skånsommere mot kniver og skjuler kuttmerker bedre, men det suger opp mer olje og vann, krever mer stell og koster mer å lage.¹ Til tung daglig skjæring er det den beste overflaten; til servering og lett arbeid holder kantside.

Egner bøk seg til skjærebrett?

Ja. Europeisk bøk er like hard som hard lønn i Janka-testen, spredtporet og luktfri.² I studiene som prøvde den, var bøk like hygienisk som plast, uten den sterkere antibakterielle effekten til furu eller eik, så rengjør brettet og la det tørke.^4,5

Hvilken olje bør jeg bruke på et skjærebrett i tre?

En olje av næringsmiddelkvalitet. Tørkende oljer som kaldpresset linolje herder i treet, halvtørkende oljer som solsikkeolje trenger godt inn, og blandinger forener begge; mineralolje og parafinvoks av næringsmiddelkvalitet herder ikke og må fornyes oftere. Unngå kokt linolje med metalliske sikkativer.^1,25,27