Gulvlist, gerikt, taklist, ramme: hva ordene betyr
Lister er de profilerte trestrimlene som avslutter et rom eller et møbel. De skjuler overganger mellom materialer, beskytter vegger mot støt og gir rommet proporsjoner. Hver av dem har sitt eget navn på hvert marked.
- Gulvlist (skirting board i Storbritannia, baseboard i USA), på rumensk plintă, på tysk Sockelleiste eller Fußleiste: listen nederst på veggen som dekker overgangen mellom gulv og vegg.
- Gerikt (architrave eller door casing), på rumensk pervaz eller ancadrament, på tysk Bekleidung eller Zierbekleidung: listen rundt en dør- eller vindusåpning.
- Taklist (cornice eller crown moulding), på rumensk cornișă, på tysk Kranzleiste eller Deckenleiste: listen der vegg møter tak, eller øverst på et skap.
- Bildelist og brystningslist: vannrette lister på veggen, den første til å henge bilder i, den andre i høyde med stolryggene.
- Rammelister, på rumensk profile pentru rame eller baghete, på tysk Bilderrahmenleisten: profiler med fals på baksiden, som kappes og skjøtes i hjørnene til bilde- og speilrammer.
- Småprofiler: kvartstaff, hulkil, halvrundstav, dekklister og glasslister, som brukes til å lukke åpninger og avslutte kanter.
Denne veiledningen handler om alle disse i heltre av løvtre. De har de samme spørsmålene felles: hvilket treslag, heltre eller fingerskjøtte lengder, hvilket fuktinnhold, hvordan hjørnene skal skjøtes, og hvordan de skal festes.
Profiltyper og hvordan de lages
En listeprofil er et tverrsnitt, og de fleste klassiske profilene har navn som går hundrevis av år tilbake.
Profiler til gulvlister og gerikter
- Rett eller flat med lett brukket kant: den moderne, minimalistiske profilen, ofte malt i veggfargen eller latt stå i eik.
- Faset og lett avrundet: en fas eller en liten radius på overkanten, enkelt og lett å holde rent.
- Karnis (ogee): en S-formet kurve, konveks over konkav. Den vanligste tradisjonelle profilen for gulvlister og gerikter.
- Torus: en stor konveks rundstav, ofte med et lite trinn under. Typisk for hus fra 1800-tallet.
- Lammetunge (lamb’s tongue): en lang, avsmalnende kurve som ender i en liten rundstav.
Taklister, møbellister og rammeprofiler
Taklister kombinerer flere kurver og trinn og bygges ofte opp av to eller tre separate lister, noe som er enklere å lage og montere enn én bred list. Møbellister, som skapgesimser og sokler, følger de samme familiene i mindre målestokk. Rammelister har i tillegg en fals på baksiden, et trinn som holder glasset, kunstverket og bakplaten, så falsdybden må passe til tykkelsen på det som skal i rammen.
Industrielt lages lister i en fireveishøvel, en høvelmaskin med flere spindler som skjærer hele profilen i én gjennomkjøring, av rette, feilfrie emner. Spesialprofiler og små serier lages på bordfres eller CNC-fres, som også kan skjære buede og utskårne lister som en fireveishøvel ikke kan. Veiledningen om CNC-bearbeiding tar for seg hva en CNC-fres kan gjøre med løvtre.
Heltre, fingerskjøtt eller MDF
Tre konstruksjoner konkurrerer om den samme veggen, og hver av dem har sin plass.
- Heltre i hele lengder skjæres av ett stykke tre per lengde. De viser uavbrutt ådring og passer til klare overflater, olje og lakk. Lange, feilfrie lengder koster mer, fordi en stokk gir få av dem.
- Fingerskjøtte lister lages av korte, feilfrie stykker som skjøtes ende mot ende med limte fingerskjøter og deretter profileres. De er rette og stabile og kommer i lange lengder. Skjøtene synes som fine sikksakklinjer, så de er det vanlige valget til malte lister. Artikkelen om fingerskjøting forklarer hvor sterk skjøten er.
- MDF-lister er stabile og billige og tar godt imot maling, men de er ikke tre i denne artikkelens forstand: Kantene får bulker og sveller når de blir våte, og en skadet profil kan ikke slipes tilbake til tre.
Standardene behandler fingerskjøtte lister som et vanlig produkt. I Storbritannia spesifiserer BS 1186-3 treslag, fuktinnhold, klassifisering og kvalitet for trelister og utførelsen av monteringen, og omfatter heltre, laminerte, fingerskjøtte og kantlimte lister, med eller uten overflatebehandling, dekkende eller klar.4 På europeisk nivå stiller EN 13307-1 krav til dimensjoner, stabilitet og fuktinnhold for emner og halvfabrikata av tre til ikke-bærende snekkerarbeid, også limte laminerte og fingerskjøtte produkter, i løvtre og bartre.7 Og EN 942 klassifiserer trekvaliteten i snekkerarbeid i J-klasser fra J2, den høyeste, til J50, ut fra kvist, sprekker, kvaelommer og fiberhelling.8 En spesifikasjon som angir konstruksjonen, J-klassen og overflatebehandlingen, gir lite rom for overraskelser.
Valg av treslag
En gulvlist får spark fra sko og støt fra støvsugere; en gerikt berøres hver gang en dør åpnes. Hardhet betyr mer for lister enn for det meste annet innvendig trearbeid.
- Eik, rundt 4 980 N i Janka-prøven, er det klassiske løvtreslaget til lister. Det passer til eikegulv og eikedører og tar olje, lakk eller beis.1
- Ask (rundt 6 580 N) og bøk (rundt 6 460 N) er enda hardere.1 Ask har en åpen, eikelignende ådring i en lysere farge; bøk har en fin, jevn overflate som tar maling og beis svært jevnt, noe som gjør den til et godt underlag for malte eller beisede profiler.
- Lind, rundt 3 100 N, er mykt, lett og svært jevnt og er et av de best egnede treslagene til håndskjæring.1 Det gjør lind til det tradisjonelle valget for utskårne og forgylte bilderammer, ikke for gulvlister som får spark. Veiledningen vår om lind tar for seg treslaget i detalj.
- Furu, rundt 2 420 N, er det vanlige bartreslaget til malte lister. Det er det mykeste treslaget i diagrammet, og derfor får gulvlister av bartre lett bulker.1
Bøk beveger seg også mest med luftfuktigheten: Den tangentielle krympingen fra rå til darrtørr er 11,7 %, mot 8,4 % for eik og 9,6 % for ask.1 For brede gulvlister i rom med store sesongsvingninger er eik og ask de roligere valgene. Sammenligningen av eik, bøk og ask går inn på avveiningene.
Fuktinnhold og trebevegelse
Listene er det siste trearbeidet som monteres i et bygg, og de lider mest når bygget fortsatt er vått. FPL anbefaler å montere innvendige lister ved et gjennomsnittlig fuktinnhold på 8 %, med enkeltstykker mellom 6 % og 10 %, for de fleste deler av USA, et tall som passer for oppvarmede europeiske boliger.3 FPL påpeker også at pussing av et middels stort hus med seks rom bruker rundt 450 kg vann, som må tørke ut før innvendig finish og lister monteres, og at lister normalt kan monteres når konstruksjonsvirket nærmer seg et gjennomsnittlig fuktinnhold på 12 %.3
Hvor mye beveger en gulvlist seg?
Trevirke beveger seg på tvers av bredden, ikke i lengderetningen. Wood Handbooks enkle anslag forutsetter at krympingen begynner ved rundt 30 % fuktinnhold og øker lineært når treet tørker.2 Brukt på en flatskåret gulvlist der fuktinnholdet faller fra 10 % til 7 %, blir en gulvlist av eik på 70 mm rundt 0,6 mm smalere og en på 200 mm rundt 1,7 mm; bøk beveger seg rundt 40 % mer.1,2
Vis dataene
| Gulvlistens høyde | Eik (8,4 %) | Ask (9,6 %) | Bøk (11,7 %) |
|---|---|---|---|
| 70 mm | 0,6 mm | 0,7 mm | 0,8 mm |
| 100 mm | 0,8 mm | 1,0 mm | 1,2 mm |
| 150 mm | 1,3 mm | 1,4 mm | 1,8 mm |
| 200 mm | 1,7 mm | 1,9 mm | 2,3 mm |
Prosentene i forklaringen er tangentiell krymping fra rå til darrtørr. Kvartersagd virke beveger seg omtrent halvparten så mye. Kilde: Beregning: Glass & Zelinka (2021), Wood Handbook kap. 4, likning 4–9; krymping fra rå til darrtørr: The Wood Database.
I lengderetningen er bevegelsen ubetydelig, og derfor skyver ikke lange gulvlister veggene fra hverandre. I høyden viser bevegelsen seg som en sprekk som åpner seg i overkanten, eller en fuge mot gulvet som dukker opp igjen om vinteren. To anbefalinger fra FPL tar hånd om dette: Brede gerikter rundt dører og vinduer og brede gulvlister bør ha uthulet bakside, med et grunt spor frest inn i baksiden slik at listen hviler på de to kantene, og ytterlisten på dørgerikter som skjøtes i gjæring, bør limes og forsterkes med fjær før montering, eller erstattes av butte skjøter for brede flater.3 En uthulet bakside gir også plass til en ujevn vegg og, i noen profiler, til en kabel.
Gulvlisten og gulvet: å dekke ekspansjonsfugen
Tre- og laminatgulv trenger en fuge mot veggene for å kunne utvide seg, og gulvlisten dekker den vanligvis. Tykkelsen og festemåten følger av det.
- Fugens størrelse. HAROs leggeanvisning for laminatgulvene sine krever en ekspansjonsfuge på 10–15 mm rundt hele omkretsen og at gulvlistene festes til veggene når gulvet er lagt og avstandsklossene fjernet.5 For helliming av parkett beskriver den samme produsenten en fuge på rundt 10 mm mot veggen, som deretter fuges med fargetilpasset akryl.9 Bruk alltid tallet i leggeanvisningen for gulvet dere skal dekke.
- Gulvlistens tykkelse. Gulvlisten må være tykk nok til å dekke fugen med noe overlapp, også når gulvet har krympet tilbake om vinteren. En tynn, moderne gulvlist over en bred fuge gir en mørk strek.
- Fest til veggen, ikke til gulvet. Et flytende gulv må kunne bevege seg fritt. En gulvlist som er spikret eller limt fast i gulvet, hindrer enten gulvet i å bevege seg eller rives løs fra veggen.5
- Gulvvarme tørker nederste del av veggen og gulvlisten mer enn resten av rommet. Bestill gulvlister i den tørre enden av fuktintervallet og la dem akklimatisere seg i det oppvarmede rommet.
Gjæringer, kontraprofiler og hjørner
Det er i hjørnene listearbeid ser profesjonelt ut eller ikke, og trebevegelsen avgjør hvordan de eldes.
Utvendige hjørner: gjæringer
På et utvendig hjørne møtes to lengder i en gjæring, der hver er kappet i halve hjørnevinkelen. På et rett hjørne stilles sagen på 45°. For andre vinkler er sagens innstilling 90° minus halve hjørnevinkelen, så et karnapp på 135° krever 22,5°, og en ramme med n like sider krever et kutt på 180°/n fra rett kapp (vår geometri).
| Hjørne eller ramme | Vinkel mellom de to delene | Sagens innstilling for hver del |
|---|---|---|
| Rett vegghjørne, rektangulær ramme | 90° | 45° |
| Vegghjørne på 120°, sekskantet ramme | 120° | 30° |
| Karnapphjørne på 135°, åttekantet ramme | 135° | 22,5° |
| Trekantet ramme | 60° | 60° |
Vegger er sjelden helt i vinkel: Mål den virkelige vinkelen og halver den, eller tilpass innvendige hjørner i kontraprofil i stedet for gjæring. Kilde: Geometri: innstilling = 90° − halve vinkelen mellom delene; for en ramme med n like sider 180° ÷ n. Beregning ved SARAL.
Hvorfor gjæringer åpner seg, og hvordan det hindres
En gjæring forbinder to bord med fiberretning i rett vinkel på hverandre. Når treet krymper i bredden, men ikke i lengden, roterer snittflatene litt, og skjøten åpner seg i det innvendige hjørnet, hælen; når treet sveller, åpner den seg utvendig, ved tåen. Jo bredere listen er, desto større blir sprekken. Derfor anbefaler FPL at dørgerikter med gjæring limes og forsterkes med fjær før de festes, og derfor forsterker rammemakere gjæringene sine med fjær, kiler eller V-stifter.3
Innvendige hjørner: kontraprofil fremfor gjæring
I et innvendig hjørne har en gjæring lett for å åpne seg når bordene krymper, og veggene er sjelden helt i vinkel. Snekkere tilpasser derfor innvendige hjørner i kontraprofil (scribing): Den første lengden går rett inn i hjørnet, og enden på den andre skjæres nøyaktig etter profilen på den første, slik at den ligger over den som en sal. En skjøt i kontraprofil holder seg lukket når bordene beveger seg, og skjuler et hjørne som ikke er i vinkel.
Montering av gulvlister og gerikter
Festemåten avhenger av veggen, listens vekt og om den noen gang må kunne demonteres.
- Lim pluss dykkert går raskt på jevn, solid puss. Dykkertene holder listen mens limet herder.
- Skruer og plugger gjennom forsiden, forsenket og dekket med treplugger i samme treslag, passer til tunge gulvlister av eik og ujevne murvegger.
- Skjulte klips som skrus til veggen, holder gulvlisten bakfra og gjør at den kan tas av ved oppussing eller for kabler.
- Ujevne vegger. Tilpass underkanten av gulvlisten etter et ujevnt gulv, ikke gulvet etter gulvlisten, og ikke trekk en stiv gulvlist av eik hardt inn mot en buet vegg: Den vil fjære tilbake eller sprekke pussen.
Gerikter festes med dykkert i karmen langs innerkanten og i veggen langs ytterkanten, med et lite, jevnt sprang til karmen. Fest overstykket først og deretter sidestykkene, slik at gjæringene møtes rent.
Bilderammer i heltre
Rammelister er de mest krevende listene å lage, fordi hver feil synes på en liten gjenstand som folk ser nøye på.
- Treslag. Lind til utskårne og forgylte rammer; eik, ask og bøk til rammer i naturlig tre; mørkbeiset eller sortbeiset bøk til svarte rammer. Rette fibre og feilfritt virke betyr mer enn for gulvlister, fordi en kvist nær en gjæring svekker skjøten.
- Fals. Spesifiser falsens bredde og dybde ut fra den samlede tykkelsen på glass, passepartout, kunstverk og bakplate.
- Hjørner. Gjæringer limt og forsterket med fjær, kiler eller V-stifter, som beskrevet over. Store rammer har nytte av en bredere list i et stabilt treslag, fordi en bredere flate skjuler bevegelse bedre enn en tynn.
Rammer til kunstverk: spørsmålet om eik
Konservatorer ser på tre som en mulig kilde til forurensning nær ømfintlige gjenstander. Veiledningen fra American Institute for Conservation om materialer til utstillinger fører opp blant annet eik og ekte kastanje som treslag som bør unngås nær samlinger, fordi de avgir eddiksyre, maursyre og organiske peroksider. Blant treslagene som regnes som tryggere, nevner den godt lagret gran, mahogni, valnøtt, basswood (amerikansk lind) og poppel.6 Det utelukker ikke eikerammer til de fleste bilder i et hjem, men for verdifulle arbeider på papir, metaller eller fotografier bør dere be rammemakeren om en forseglet fals eller en barriere mellom ramme og kunstverk.
Overflatebehandling av lister
Overflatebehandle lister før montering når det er mulig. På benken får hver flate, også baksiden og endene, et strøk, slik at listen tar opp og avgir fukt jevnt, og ingenting lyst kommer til syne når den krymper.
- Olje og hardvoksolje bevarer trevirkets utseende og er lette å flikke på etter støt, noe som passer til gulvlister av eik og ask.
- Lakk tåler slitasje og rengjøringsmidler, noe som passer til gerikter og rammer som håndteres ofte.
- Maling passer til fingerskjøtte lister og lister av bøk. Grunn endene og baksiden i tillegg til forsiden.
Artikkelen vår om olje kontra lakk sammenligner overflatebehandlingene i detalj.
Slik lager vi lister hos SARAL
Sjekkliste for spesifikasjon av gulvlister, lister og rammer
- Bruk: gulvlist, gerikt, taklist, bildelist, møbellist eller ramme.
- Profil: en tegning eller prøve med alle mål, også eventuell uthulet bakside eller fals.
- Treslag og kvalitet: eik, ask, bøk eller lind; J-klasse etter EN 942 eller en avtalt visuell kvalitet.8
- Konstruksjon: heltre i hele lengder eller fingerskjøtt; fingerskjøtt til maling.
- Lengder: faste eller varierende lengder, og antall løpemeter per profil, med tillegg for kapping.
- Fuktinnhold ved levering: rundt 8 % for oppvarmede rom, med toleranse.3
- Overflatebehandling: ubehandlet, grunnet, oljet, lakkert eller malt, og på hvilke flater.
- Emballering: buntet flatt, beskyttet mot skader på profilen og mot fukt.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket treslag er best til gulvlister?
Til en overflate i naturlig tre er eik det klassiske valget og ask et hardere, lysere alternativ.1 Til malte gulvlister gir fingerskjøtt løvtre eller bøk et glatt, stabilt underlag. Bartre som furu er billigere, men får lett bulker.1
Gulvlister i heltre eik eller MDF?
Heltre eik viser ekte ådring, kan oljes eller lakkeres og kan slipes og repareres etter støt. MDF er billigere og stabilt, men passer bare til maling, og skadede kanter kan ikke slipes tilbake til tre. Fingerskjøtt løvtre ligger mellom de to for malt arbeid.4
Hvordan skjøtes gulvlister i et innvendig hjørne?
Med kontraprofil: La den første listen gå rett inn i hjørnet, og skjær enden på den andre etter profilen på den første. En skjøt i kontraprofil holder seg lukket når treet krymper, mens en innvendig gjæring har lett for å åpne seg.
Skal gulvlister festes til gulvet eller til veggen?
Til veggen. Flytende gulv trenger ekspansjonsfugen sin, 10–15 mm i én laminatprodusents leggeanvisning, og gulvlisten dekker fugen uten å holde gulvet fast.5
Hvilket treslag brukes til bilderammer?
Lind til utskårne og forgylte rammer; eik, ask og bøk til rammer i naturlig tre. For verdifulle kunstverk bør kunstverket holdes isolert fra ubehandlet eik, som avgir organiske syrer.1,6
