Slik leser du denne markedsrapporten
Folk søker etter «tømmerpriser 2026» i håp om å finne ett tall per kubikkmeter. For løvtre finnes ikke det tallet. Eik og bøk selges i dusinvis av kvaliteter, diametre, tykkelser og fuktnivåer, og det meste av salget skjer på private kontrakter. Det som finnes, er noen få offisielle serier som viser retningen i markedet. Vi bruker tre av dem.
- Tømmerpriser: den tyske produsentprisindeksen for skogbruksprodukter fra statsskogene, publisert av Destatis. Det er den lengste offentlige prisserien for løvtretømmer i Sentral-Europa.1,2
- Produksjon og handel: FAOSTATs skogbruksdatabase, som samler nasjonal statistikk over produksjon, import og eksport av skurlast. Noen landtall i den, også Romanias, er anslag, og vi merker dem som det.3
- Handelsverdier: Eurostats Comext-database over EUs handel med tredjeland og handel innenfor EU etter varekode, som gir verdier og vekter for 2025.5
UNECE/FAOs årlige markedsgjennomganger for skogprodukter (Forest Products Annual Market Review) for 2024–25 og 2025–26 ville normalt vært en fjerde kilde. Nettstedet deres blokkerte vår automatiske tilgang, så denne artikkelen siterer dem ikke. Der vi bruker UNECE, er det utgaven for 2021–22, som er speilet av US Forest Service.
Tømmerpriser: eik og bøk siden 2010
Den tyske indeksen måler hva statlige skogforetak får for tømmeret sitt, i forhold til 2015. Det er en prisindeks, ikke en pris i euro per kubikkmeter, og den omfatter rundvirke, ikke skurlast. Likevel er den det beste offentlige signalet om råvarekostnaden for et sagbruk som skjærer europeisk eik eller bøk.
Vis dataene
| År | Eik | Bøk | Gran (til sammenligning) |
|---|---|---|---|
| 2010 | 83,6 | 86,3 | 82,9 |
| 2011 | 92,8 | 94,5 | 98,1 |
| 2012 | 95,4 | 96,2 | 100,4 |
| 2013 | 95,5 | 94,9 | 100,3 |
| 2014 | 96,8 | 98,3 | 104,6 |
| 2015 | 100,0 | 100,0 | 100,0 |
| 2016 | 103,7 | 102,1 | 95,3 |
| 2017 | 107,8 | 102,2 | 96,1 |
| 2018 | 113,6 | 104,3 | 92,7 |
| 2019 | 120,2 | 103,8 | 74,4 |
| 2020 | 114,8 | 101,0 | 62,4 |
| 2021 | 116,4 | 103,1 | 79,0 |
| 2022 | 129,4 | 116,8 | 102,1 |
| 2023 | 143,1 | 133,5 | 101,6 |
| 2024 | 129,6 | 123,9 | 100,2 |
| 2025 | 129,2 | 127,5 | 111,0 |
Bare tyske statsskoger. En indeks viser retning, ikke prisnivå i euro. Kilde: Destatis, tabell 61231 (Index der Erzeugerpreise forstwirtschaftlicher Produkte aus den Staatsforsten), seriene Stammholz Eiche, Buche, Fichte, via DBnomics.
Tre ting skiller seg ut. For det første har eik steget nesten uten pause siden 2010. Indeksen gikk fra 83,6 i 2010 til 120,2 i 2019, falt litt i 2020 og hoppet så til 143,1 i 2023. I 2025 lå den på 129,2, fortsatt rundt 29 % over 2015.1 For det andre lå bøk mellom rundt 95 og 104 fra 2011 til 2021 og steg deretter med nesten 30 % på to år, til 133,5 i 2023. Den endte 2025 på 127,5.1 For det tredje viser gran hvor annerledes bartre oppfører seg. Den falt til 62,4 i 2020 og hentet seg inn til 111,0 i 2025.1
Slik leses den tyske prisindeksen for statsskogene
Serien som brukes her, er «Stammholz», det vil si sagtømmer, den delen av hogsten som går til sagbruk. Destatis publiserer også delserier etter kvalitetsklasse (A, B, C) og etter diameterklasse. De forteller en mer detaljert historie. Eiketømmer i kvalitet B nådde 148,9 i 2023 og 139,9 i 2025. Eik i kvalitet B i den grovere diameterklassen L5 steg enda mer, til 167,7 i 2023, før den falt tilbake til 142,8 i 2025.1 Det var det grove eiketømmeret av god kvalitet som svingte mest.
Indeksen er tysk, så den sier ingenting direkte om prisnivåene i Romania. Den er nyttig som et signal om retningen i det sentraleuropeiske tømmermarkedet, der tyske, franske, rumenske og kroatiske sagbruk kjøper de samme treslagene.
2026 så langt: månedsdata
Destatis publiserer også indeksen månedlig. I 2025 toppet eikeserien i april med 134,7 og bøkeserien i oktober med 133,5.2 Frem til august 2026 beveget eik seg sidelengs mellom rundt 126 og 137. Bøk gled nedover og lå på 119,8 i august, etter en dupp til 114,1 i juli.2 Gran fortsatte derimot å stige, til rundt 131 i juli og august.2
To månedsverdier utgjør ingen trend, og månedsverdiene svinger med sammensetningen av tømmeret som selges. Den sikre lesningen er at tyske priser på løvtretømmer har kommet ned fra toppen i 2023, men ikke har vendt tilbake til nivåene før 2022.
Europas løvtresagbruk i tall
Høyere tømmerpriser har ikke gitt mer skjæring. Summerer man FAOSTAT-tallene for de 27 EU-landene, får man rundt 10,3 millioner m³ skurlast av løvtre i 2018 og rundt 8,6 millioner m³ i 2023, omtrent 16 % mindre.3 Import og eksport i denne summen omfatter handel mellom EU-landene. Begge falt også kraftig i 2023.
Vis dataene
| År | Produksjon | Eksport | Import |
|---|---|---|---|
| 2015 | 9 958 tusen m³ | 5 293 tusen m³ | 3 883 tusen m³ |
| 2016 | 10 307 tusen m³ | 5 237 tusen m³ | 4 039 tusen m³ |
| 2017 | 10 192 tusen m³ | 5 820 tusen m³ | 4 275 tusen m³ |
| 2018 | 10 291 tusen m³ | 5 544 tusen m³ | 5 009 tusen m³ |
| 2019 | 10 083 tusen m³ | 5 427 tusen m³ | 5 529 tusen m³ |
| 2020 | 9 042 tusen m³ | 5 399 tusen m³ | 4 353 tusen m³ |
| 2021 | 9 703 tusen m³ | 5 996 tusen m³ | 5 090 tusen m³ |
| 2022 | 9 764 tusen m³ | 5 870 tusen m³ | 4 443 tusen m³ |
| 2023 | 8 631 tusen m³ | 4 638 tusen m³ | 3 193 tusen m³ |
Vår sum av nasjonale data som blander offisielle tall og anslag. Handelen omfatter handel mellom EU-land. 2024 er utelatt på grunn av en rapporteringsfeil for Latvia. Kilde: FAOSTAT, Forestry Production and Trade, bulkfil Forestry_E_Europe (1. april 2026), varen skurlast av løvtre (non-coniferous sawnwood); sum beregnet av SARAL.
Vi stopper ved 2023 fordi FAOSTAT-summen for 2024 ikke er sammenlignbar. Ett land, Latvia, rapporterer usannsynlige 696 m³ skurlast av løvtre for 2024.3 Tallene er en enkel sum av nasjonale data, som blander offisielle tall, FAO-anslag og tall fra bransjeorganisasjoner.
Hvem som produserer: Romania, Frankrike, Kroatia, Tyskland
Fire land skjærer nesten halvparten av EUs løvtre. Romania var den største produsenten i FAOSTAT-dataene hvert år fra 2015 til 2023, selv om tallene er anslag; i 2024 var Frankrikes tall høyere. Alle fire har tapt volum siden 2021.3
Vis dataene
| År | Romania (anslag) | Frankrike | Tyskland | Kroatia |
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 1 700 tusen m³ | 1 291 tusen m³ | 1 056 tusen m³ | 1 221 tusen m³ |
| 2016 | 1 700 tusen m³ | 1 488 tusen m³ | 1 088 tusen m³ | 1 214 tusen m³ |
| 2017 | 1 600 tusen m³ | 1 498 tusen m³ | 1 117 tusen m³ | 1 190 tusen m³ |
| 2018 | 1 600 tusen m³ | 1 366 tusen m³ | 1 160 tusen m³ | 1 161 tusen m³ |
| 2019 | 1 600 tusen m³ | 1 254 tusen m³ | 1 266 tusen m³ | 1 199 tusen m³ |
| 2020 | 1 615 tusen m³ | 1 133 tusen m³ | 1 002 tusen m³ | 1 042 tusen m³ |
| 2021 | 1 700 tusen m³ | 1 313 tusen m³ | 1 103 tusen m³ | 1 042 tusen m³ |
| 2022 | 1 450 tusen m³ | 1 446 tusen m³ | 1 028 tusen m³ | 1 140 tusen m³ |
| 2023 | 1 200 tusen m³ | 1 198 tusen m³ | 900 tusen m³ | 836 tusen m³ |
| 2024 | 1 100 tusen m³ | 1 198 tusen m³ | 824 tusen m³ | 923 tusen m³ |
Romania: FAO-anslag og tall fra bransjeorganisasjoner, avrundet. Frankrike 2024: imputert. Tyskland og Kroatia: for det meste offisielle. Kilde: FAOSTAT, Forestry Production and Trade, bulkfil Forestry_E_Europe (1. april 2026), varen skurlast av løvtre (non-coniferous sawnwood).
Tysklands produksjon, en offisiell serie, falt fra 1,27 millioner m³ i 2019 til 0,82 millioner m³ i 2024. Kroatia falt fra 1,20 til 0,92 millioner m³ i samme periode. Frankrike holdt seg på rundt 1,2 millioner m³ i 2023–2024, selv om verdien for 2024 er imputert.3 Undersøkelsen fra de europeiske sagbruks- og trelastforbundene (EOS/ETTF), som dekker elleve land, viser det samme bildet: rundt 5,9 millioner m³ i 2023 og en prognose på 5,7 millioner m³ for 2024.6
Hva som har presset sagbrukene
UNECE/FAOs gjennomgang for 2021–22 nevnte presset som fortsatt gjelder. Økende strømkostnader var «en stor utfordring» for europeiske løvtresagbruk. Bøk i Sentral-Europa led under de varme, tørre somrene 2018–2020 og 2022, med mange trær døde, døende eller svekket. Og internasjonal konkurranse om råstoffet drev eksporten av for det meste ubearbeidet eiketømmer, først og fremst til Kina.7 Små og mellomstore sagbruk led mest. En studie som siteres i den samme gjennomgangen, fant at rundt 26 % av løvtresagbrukene i Vallonia i Belgia ble lagt ned mellom 2010 og 2020.7
Kina-faktoren: tømmer av bøk og eik forlater Europa
Kinesiske kjøpere har vært marginalbyderne på europeisk løvtretømmer i et tiår. I 2021 økte Kinas import av europeisk eiketømmer med mer enn 25 % til over 700 000 m³, og Kina tok også 29 % av Europas eksport av skurlast av løvtre, rundt 950 000 m³.7 Tidlig i 2022 forbød Russland eksport av tømmer. Russland hadde levert i underkant av en femtedel av Kinas import av eiketømmer, og europeisk tømmer fylte tomrommet. Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia svarte med midlertidige eksportforbud på 60–90 dager for enkelte treprodukter, blant dem eiketømmer.7
Bøk følger samme mønster. Tyskland eksporterte 626 000 m³ bøketømmer i 2024, og 274 000 m³ av det gikk til Kina.8 Kina importerte 555 000 m³ bøketømmer de første ti månedene av 2025, omtrent det samme som året før. Tyskland leverte 241 300 m³ og Frankrike 93 400 m³, mens leveransene fra Slovakia ble mer enn doblet til 61 100 m³.4
Romania er nesten fraværende i disse strømmene. FAOSTAT registrerer rumensk eksport av industrirundvirke av løvtre på rundt 22 000 m³ i 2024, mot rundt 1,01 millioner m³ fra Tyskland og 1,84 millioner m³ fra Frankrike.3 Rumensk bøk og eik skjæres og bearbeides i Romania.
Sanksjoner mot Russland og Belarus: hva som forsvant fra markedet
Siden 2022 har EU forbudt import av tre og treprodukter i kapittel 44 fra Russland, med eksisterende kontrakter tillatt frem til 10. juli 2022.9 Et tilsvarende forbud mot treprodukter fra Belarus ble vedtatt 2. mars 2022, med eksisterende kontrakter tillatt frem til 4. juni 2022.10 FAOSTAT viser virkningen for løvtre. Belarus’ eksport av skurlast av løvtre falt fra 428 000 m³ i 2021 til rundt 2 000 m³ i 2023. Russlands falt fra 1,99 millioner m³ i 2021 til 1,12 millioner m³ i 2024.3
I landklassifiseringen etter EUDR er begge landene klassifisert som høyrisiko, den strengeste kategorien. Sanksjonene holder uansett trevirket deres ute av EU. EUDR-veiledningen vår forklarer hva forordningen, som gjelder fra 30. desember 2026, betyr for kjøpere.
Romania: stor produsent, bearbeiding hjemme, fallende produksjon
Romanias produksjon av skurlast av løvtre i FAOSTAT faller fra rundt 1,7 millioner m³ i 2015 og 2021 til rundt 1,1 millioner m³ i 2024. Dette er FAO-anslag og tall levert av bransjeorganisasjoner, ikke offisiell statistikk, så se dem som omtrentlige.3 De stemmer med de rumenske tallene i EOS/ETTF-undersøkelsen for 2024: 1,1 millioner m³ produsert og 500 000–600 000 m³ eksportert i 2023–2024, der 2024 er oppgitt som prognose.6
ASFOR, foreningen for rumenske skogbruks- og trebedrifter, knyttet i den undersøkelsen nedgangen til lavere hogst i 2023 og «relativt høye priser på den primære treressursen». Den viste også til svakere eksportetterspørsel og lavere innenlandsk etterspørsel etter ved.6 Den offisielle eksporten av skurlast av løvtre falt fra 806 000 m³ i 2015 til 461 000 m³ i 2022. Anslagene for 2023–2024 ligger på 500 000–600 000 m³.3
Eurostats handelsdata for 2025 gir flere detaljer etter treslag. De er i euro og tonn, ikke i kubikkmeter.
| Treslag (HS-kode) | Verdi 2019, mill. € | Verdi 2025, mill. € | Vekt 2019, tusen t | Vekt 2025, tusen t | € per t 2019 | € per t 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bøk (4407 92) | 142,6 | 109,0 | 344,0 | 202,6 | 415 | 538 |
| Eik (4407 91) | 27,0 | 52,5 | 32,8 | 80,5 | 822 | 652 |
| Ask (4407 95) | 3,8 | 6,1 | 4,6 | 6,2 | 836 | 983 |
Vektene er i tonn, ikke i kubikkmeter. En verdi per tonn er et gjennomsnitt av alle kvaliteter, tykkelser og tørketilstander, så den er ingen prisliste. Kilde: Eurostat, Comext DS-045409, rapportørland Romania, partner verden, eksport, hentet 23. oktober 2026. Verdi per tonn = verdi delt på vekt, beregnet av SARAL.
Romania eksporterte mindre bøk målt i vekt i 2025 enn i 2019, men gjennomsnittsverdien per tonn steg med rundt 30 %. Eksporten av eik ble mer enn doblet i vekt, mens verdien per tonn falt. Det betyr vanligvis en annen sammensetning av kvaliteter og produkter, ikke billigere eik.5 En eksportenhetsverdi er et gjennomsnitt av alt fra pallebord til kammertørkede møbelkvaliteter, så den er ingen prisliste. For hvordan trevirket går fra skog til sagbruk i Romania, se Romanias løvskoger i tall.
Hva et tilbud på skurlast består av
Romania har ingen offentlig prisindeks for skurlast av eik eller bøk; vi fant ingen offisiell serie fra det nasjonale statistikkinstituttet. Priser som oppgis på nett («preț m³ cherestea stejar»), blander kvaliteter og tykkelser og nyskåret med kammertørket virke, så de er vanskelige å sammenligne. Et tilbud bygges opp av noen få kostnadsblokker som kjøpere kan kontrollere.
- Tømmeret. Kvalitet og diameter styrer tømmerprisen, slik de tyske delindeksene viser. Grovt, kvistfritt eiketømmer har steget raskest.1
- Utbytte. Et sagbruk gjør bare en del av hver stokk om til salgbare bord, og bare en del av disse bordene om til de feilfrie kvalitetene møbelindustrien trenger. Veiledningen vår om sortering av skurlast av løvtre forklarer hvordan kvaliteten bestemmer utbyttet av brukbare stykker.
- Tørking. Kammertørking er det mest energikrevende trinnet i produksjonen av skurlast. Se artikkelen vår om kammertørking av løvtre for energi per kubikkmeter og tørketider.
- Bearbeiding. Optimalisering, kanting, høvling og liming gjør skårne bord om til deler. Hvert trinn koster penger og fjerner samtidig feil som du ellers ville betalt for å kappe ut selv.
- Dokumentasjon. Fra 30. desember 2026 må trevirke som bringes i omsetning i EU, ha EUDR-dokumentasjon bak seg. En leverandør som kan overlevere referansenumre, sparer kjøperen for arbeid.
Hva det betyr for kjøpere i 2026
Tre praktiske konklusjoner følger av dataene. De er vår lesning av dataene, ikke prognoser.
- Råstoffet blir neppe billig. Selv etter korreksjonen i 2024 lå tømmerindeksene for eik og bøk i 2025 27–29 % over 2015, og månedsverdiene i 2026 har holdt seg innenfor et intervall.1,2
- Kapasiteten er tynnere. Den europeiske produksjonen av skurlast av løvtre var rundt en sjettedel lavere i 2023 enn i 2018.3 Færre sagbruk betyr færre alternativer når én leverandør er full.
- Opprinnelse og dokumentasjon betyr mer. Sanksjonene fjernet russisk og belarusisk trevirke, og EUDR innfører et dokumentasjonskrav for alt trevirke som bringes i omsetning i EU fra 30. desember 2026.9,10
For en kjøper taler det for færre og nærmere leverandører som kontrollerer mer av kjeden fra stokk til del, og for spesifikasjoner som krever den kvaliteten en del trenger, ikke den beste kvaliteten som finnes.
Slik kjøper og bearbeider vi hos SARAL
Slik sammenligner dere tilbud på løvtre
- Samme kvalitet, samme regler. Spør hvilke sorteringsregler tilbudet bygger på, for eksempel EN 975-1 for eik og bøk eller NHLA for amerikansk virke, og hvilken kvalitet.
- Samme fuktinnhold. Nyskåret, lufttørket og kammertørket virke er forskjellige produkter. Spør om ønsket fuktinnhold og toleranse.
- Samme måling. Spør om volumet måles rått eller tørt, nominelt eller netto, og om ukantede bord måles på midtbredden.
- Samme dokumenter. Spør hvilke EUDR-opplysninger som følger med leveransen, og hvem som er aktøren.
- Prisens gyldighet og indeksering. I et ustabilt tømmermarked bør dere spørre hvor lenge prisen gjelder, og om den er knyttet til en indeks.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er eikeprisene så høye?
Fordi eiketømmer ble knappere og mer ettertraktet. Den tyske indeksen for sagtømmer av eik steg fra 100 i 2015 til 143,1 i 2023, drevet av sterk etterspørsel, eksport av tømmer til Kina og, fra 2022, bortfallet av russiske leveranser til Kina. Den lå fortsatt på 129,2 i 2025.1,7
Hva er prisen på eik per m³?
Det avhenger av kvalitet, diameter, tykkelse og fuktinnhold, så ethvert enkelttall villeder. Offisielle kilder publiserer indekser, ikke priser i euro. Sammenlign tilbud for samme kvalitet, samme fuktinnhold og samme måte å måle volum på.
Vil tømmerprisene falle i 2026?
Frem til august 2026 lå tyske priser på løvtretømmer under toppen i 2023, men godt over 2015. Eik beveget seg sidelengs og bøk falt litt, mens gran steg.2 Vi lager ikke prognoser.
Hvor mye skurlast av løvtre produserer Romania?
Rundt 1,1 millioner m³ skurlast av løvtre i 2024 ifølge FAOSTAT og EOS/ETTF-undersøkelsen, hvorav omtrent 500 000–600 000 m³ ble eksportert. Begge tallene er anslag.3,6
